Prøveromsangst og fødselsglemsel

I går var jeg en aldri så liten tur på kjøpesenteret. Det er ikke så ofte det skjer, men når de fleste andre er hjemme og spiser middag, benytter jeg sjansen. Da synes jeg det er akkurat passe lite folk til at jeg nesten synes det er litt hyggelig på ett kjøpesenter. Neida. Joda.

Jeg skulle kjøpe en gave, og hadde på forhånd bestemt meg for ett par butikker jeg skulle innom før jeg kjøpte gaven. På butikk nummer to fant jeg ett SALG-stativ hvor jeg fant to bukser jeg kunne tenke meg å prøve. Det jeg tenker på i ettertid er; hvorfor begynte ikke varsel-lampene å blinke? De som burde være der og advare meg mot PRØVEROMMET. Men de varsel-lampene ser ut til å ikke virke…Noen gang!

Er det som med fødsel, etter en tid glemmer man hvor grusom opplevelsen egentlig er?

For det starter jo fint, når man finner et ledig prøverom. Får av klærne som skal til for å prøve plagget, og på med det som skal prøves. Og så passer det ikke…. Og som regel har man jo glemt å ta med en størrelse til. En størrelse STØRRE. Alltid. Aldri mindre. Man har jo i utgangspunktet gode tanker om seg selv, må vite.

Så kommer spørsmålet: Skal man da ta fornedrelsen på strak arm, og gå ut i plagget som IKKE passer, og hente ett nytt, eller ta det av, og ha på sitt eget plagg før man henter ett nytt? Det er da svetten setter inn. Som om det er noen som setter på en varmeovn inni hodet, og svetten begynner å piple ut over hele kroppen. Som regel har jeg allerede gitt opp, tar av plagget, på igjen med mitt eget, og rusler slukøret og skum-svett ut av butikken. Det tar lang tid før kroppstemperaturen har normalisert seg.

Men mindre det er en litt dyrere butikk, at damen allerede står utenfor, og sier med myk stemme: «Hvordan går det med deg der inne?» Det er da jeg har lyst til å rope at det går syyyykt dårlig, kroppen min er ikke laget for standarden, jeg er varm, og jeg gir opp! Men, nesten alltid, hvis det er i en litt dyrere butikk, ender jeg opp med et plagg hun har hentet som er MYE finere, og MYE dyrere, og i hvert fall ikke på salg. Som hun sier sitter perfekt, og er veldig fint til meg….

Som regel, hvis jeg nå en gang finner en bukse som jeg liker og som passer kroppen, kjøper jeg like godt to farger, slik at det blir en stund til neste gang. I hvert fall til jeg har glemt opplevelsen!

Så har det jo seg også sånn da, at jeg stort sett tilbringer ferien på solkysten i Spania. Og det hender jo at jeg havner utpå der også. På shopping altså… Og det kan jeg si dere, prøverom i Syden er enda verre! De er så varme, de! Jeg har opplevd å skulle prøve klær som jeg ikke får på en gang! Ikke fordi det er for trangt, men fordi jeg er så klam på kroppen, at plagget ikke vil på, rett og slett! Men det pleier av en eller annen merkelig grunn til å funke bedre i Syden allikevel, for det kan jo hende jeg har drukket ett glass bobler eller to først, og da er jo alt MYE hyggeligere! Og enda litt dyrere.

Ha en fantastisk onsdag!