Det er ikke til å stikke under en stol…..
Vinteren vi forhåpentlig snart har bak oss er en av de vanskeligste vintrene jeg kan huske. Kald, masse snø, mørkt, stusselig og så oppå der, enda litt mer snø.
Det gikk fint helt fram til jul, lite snø, helt ok temperaturer og førjulstiden er jo fin, uansett vær.
Men så satte det i gang!
Alt dette hvite som faller ned fra himmelen, har det ingen ende? Jeg mener, det er jo koselig med snø på julaften, men ikke i 80 dager etter julaften. Det holder nå, liksom.
Jeg liker å gå på ski, det er ikke det, men da helst i nedoverbakke, og i hvert fall ikke i hagen! For slik det er nå, så hadde vi bare kunnet sette opp ett skitrekk på en av snøbergene i gårdsplassen, så hadde vi hatt 3-4 nedfarter av varierende vanskelighetsgrad.
Når det er sagt så har vi faktisk snakket om å få seg ett par slike felle-ski neste år. Man kommer seg jo for pokker ikke ut for å jogge når det er slik det er nå. Men ikke si det til noen, jeg vil helst ikke at noen skal vite at jeg GÅR på ski 🙂 Det er sikkert skikkelig komikveld å se på meg ligge langflat bortover slettene.
Til uken reiser vi en tur til Italia, og jeg hadde virkelig sett for meg at vi reiser ned å møter våren. Men neida, det ser ut som at mars skal starte skikkelig kaldt og snørikt i Italia også. Men, vi tar det som en opplevelse! Vi har overlevd snøstorm i NYC, jeg kan klare snøstorm i Bologna også, jeg! Bare italienerne sørger for mat og drikke til meg. Jeg har hørt at Bologna er «the capital of comfort food» så vi skal nok klare oss på ett vis.
Til alle dere som klistrer Insta, FB, og snap full med ski, snø, skidress, vidder, sol, bål, afteskijäger og pølser;
Bare vent på payback som kommer til sommeren i form bilder av strand, sol, middelhav, bikini, grillede sardiner og Coronas!
