En dag på jobben for en jente blant menn og kokosboller

Jeg har tidligere fortalt hvor godt jeg trives på jobben.

Jeg jobber sammen med 12 menn. En av de har hjemmekontor i Brønnøysund, så han ser vi bare nå det er festlige ting på gang, som sommerfester, julebord og andre morsomme ting.  

Men de andre 11 ser jeg her på nesten daglig basis. Jeg liker å jobbe sammen med menn. De er ukompliserte, lette å ha med å gjøre, lette å styre og aldri noe tull med.  

Og det blir mange morsomme situasjoner! Nå i januar var vi på julebord på Norefjell. Vi hadde en fantastisk helg med faglig oppdatering, litt fest, en kjempefin dag i skibakken, og afterski. Vi hadde leid oss inn på Noreheim, et lite koselig sted, hvor vi skulle være bare vi 13. I siste liten ble vi informert om at det kom til å være ett selskap til samtidig med oss der. Det er jo alltid hyggelig, og jeg tenkte det kunne være fint med ett selskap som hadde litt blanding på kjønn.

Det var et mannlig utdrikkingslag! Og alle hadde skjegg!

Og jeg kan bekrefte, det ble mye testosteron. Det hadde vært ønskelig med litt feminitet og kvinnelig kolleger å prate med, da et par av mine kolleger lå på gulvet og konkurrerte med skjeggapene i rævkrok! 

Men jeg skal ha for at jeg får mye oppmerksomhet, og det er jo virkelig ikke meg imot! Og alle mine kolleger er veldig omsorgsfulle, og opptatt av å ta vare på den ene jenta de har med seg.

Men over til det jeg egentlig ville fortelle om!

Vi spiser alltid lunsj sammen, hele gjengen, klokka 11.30. Jeg lager lunsj og steller i stand, vi må jo ha kjønnsrollemønsteret på plass, må vite. Dessuten liker jeg å ha kontroll, og de andre er litt rotete….

Den halvtimen vi er sosiale sammen fra 11.30-12.00 er fantastisk moro!

Det er nerder og geeker jeg jobber sammen med, og ikke akkurat oversosiale ellers i løpet av dagen. Så i lunsjen kryper alle ut av MAC-en sin, er sosiale, og skravla går. 

I dag hadde jeg gått til innkjøp av kokosboller, jeg måtte feire at Springsteen-billettene var i boks. Og så liker jeg å skjemme oss bort litt av og til.

Idet jeg pakker opp kokosbollene, nevner jeg i en bisetning at det ser ut som små sjokoladepupper med kokos på. Da smeller det fra kollegaen som ennå ikke har fått øya vekk fra MAC-en: Har Kari flasha puppene? Gikk jeg glipp av det?….

Sånn har jeg det, og det er befriende enkel moro! Vi ler mye av dårlig humor, og det anbefales!

Kokosbollene var kjempegode!! (og jeg flasha ikke…) 😉

Ha en fin arbeidsdag der ute!