Det var begrepet Mortified (følelsen av skam eller flause) som fikk meg på tanken å finne fram Pusurdagbøkene og to dagbøker fra ungdomsskolen og videregående. Vi har alle vært yngre, merkelige og sårbare, og «mortified» er en bevegelse som er på vei til Norge. Det er i hovedsak show hvor voksne deler fra sin ungdomstid til vilt fremmede. Det kan være show med høytlesning, dikt, brev, sangtekster, eller det kan være podcaster, tv-programmer, film eller bøker. Fantastisk morsomt!

Det er ganske så artig at jeg har samlet på disse dagbøkene, og flyttet på de, til Tyskland, til Hardanger, til Bergen og til østlandet. De har alltid vært med meg, men jeg har ikke lest i de før nå.
Det er jeg egentlig glad for at jeg ikke har gjort, for det er ekstremt flaut materiale! Jeg tror det er greit å ha kommet seg over i 40-årene før man blir stilt ovenfor at man faktisk har vært så flau, og hatt så mange greier for seg som egentlig er ingenting, men som framstår som veldig store problemer!

Jeg hadde for eksempel i en alder av 14 1/2 år ikke fått mitt første kyss ennå. Det var en stund det eneste jeg tenkte på, og var veldig opptatt av. Det var faktisk ikke så farlig hvem det skulle være som gav meg det, bare det var på plass! Men, på leirskolen i 8. klasse var det kommet så langt, og jeg kunne endelig ikke kalle meg ukysset lengre! Så takk til denne unge mannen fra Otta VGS, du gjorde våren min i 1989!

Jeg er så glad for å være Kari 41 år. Jeg tenker ofte at hvis jeg i en alder at 17 år hadde hadd den selvtilliten og selvbevisstheten som jeg har i dag, hadde mange bekymringer og problemer vært overflødige.  Men så er det vel ungdomstiden vår med de problemer og usikkerheter som gjør oss til de vi er i dag, så det er vel bare å la seg rive med, og la det stå til, og meske seg i pinlighetene! 15-åringen er i hvert fall plutselig på plass igjen her på bloggen, hun har fortsatt mange gullkorn å komme med!

Ha en fantastisk fredag!