Monthly Archives

juni 2018

Hverdagen

Fattigere men allikevel så mye rikere!

Blod deles-med mange

Jeg har vært blodgiver i mange år, jeg startet med det den gang jeg bodde i Tyskland. Jeg bodde på bygda, og der var det en stor greie en gang i kvartalet når Røde Kors sin blodgiver-tjeneste kom rullende inn på barneskolen. Da gikk alle mann av huse, sto i lange køer, for å gi sin halvliter med blod. For som belønning fikk man nemlig kveldsmat! De gode, nesten alltid runde, trinne, varme, blide Røde Kors-sykepleierne disket opp med en skikkelig kveldsmat til alle med øl! Det var alltid koselig å gi blod i Tyskland, på alle måter.

Tilbake i Norge så går jeg med ujevne mellomrom til blodbanken i Drammen. Jeg blir hverken servert kveldsmat eller øl, som i Tyskland, men ett par kjeks og Farris vanker det! Jeg gjør det med glede, med tanke på hvor mange jeg faktisk kan dele blodet mitt med. Det er like koselig å komme til Blodbanken i Drammen, en hyggelig prat, og gode ord. De er alltid glad for at jeg kom og delte  av mine nesten 5 liter blod. Det er ett par uker etter jeg har gitt blod at joggeturene ikke går så fort som vanlig, men det er helt greit.

Fattigere, men allikevel rikere

Det koster meg ingenting å gi blod. Det er både gratis parkering, og de fleste arbeidsgivere gir gjerne bort en time for at man skal gi blod.

Jeg blir en halvliter blod fattigere, men jeg blir en Mummi-kopp, to brett jerntabletter og en DIGER bandasje over albuen rikere. For ikke å snakke om at jeg har delt av blodet mitt til noen som VIRKELIG trenger det. Så min oppfordring til alle dere er:

GI BLOD!

Bli blodgiver nå!

Det er så utrolig mange som trenger det, og det koster så lite.

Reise

Sommerferiens eiendommeligheter

Det nærmer seg sommerferie!

Om ikke mange ukene setter vi oss på flyet ned til det jeg liker å kalle Syden. Eller Siiiiiiden som vi sier i Molde.  Kjært barn har mange navn, Syden er stort, vi reiser da altså til Spania, nærmere bestemt Costa del Sol.

Sommerferien er årets store happening, og noe vi ser fram til hele vinteren, både voksne og tenåringene.  På sommerferie henter vi oss inn etter hverdagen, tiner opp etter en lang vinter, og ruster oss til høsten og vinteren som skal komme.

I ferien er det mange ting vi BARE gjør på ferie, som aldri ville falt oss inn å gjøre hjemme i Norge, eller i hverdagen generelt.

Her et lite utvalg:

Står opp grytidlig for å se på soloppgangen

Ikke det at jeg sover så innmari lenge ellers, men vanligvis, når jeg ikke skal på jobb, liker jeg å både drikke kaffe og spise frokost på senga. På ferie er det om å gjøre å stå opp før sola, slik at jeg kan sitte på terrassen, drikke kaffe, å se sola stå opp. Nå skal det sies, at vi er så heldige å ha verdens fineste utsikt, så det er så verdt det!

Spiser sardiner

Jeg mener; Sardiner?!? Man ser jo for seg sardiner på boks her hjemme, og det er ikke min favoritt, akkurat, men på solkysten? Der er det verdens aller beste fisk, nygrillet av strandas Espetero. Det er den beste lunsjen vi kan tenke oss! Og det er jo ikke feil når den blir servert på solsenga, med en iskald Corona til. 

Jogger annenhver morgen

Joggeturer i Spania er det beste jeg vet. Jeg er hun rare som løper med ett smil om munnen hele veien ned til stranda, fordi det gjør meg så glad! Det er så deilig å ha tid til det…. Men jeg tror ikke jeg smiler like bredt i oppoverbakkene på vei tilbake.

Spiller biljard og dart

Altså, ingen av disse er noe jeg ville tenke på å bedrive fritiden min på ellers, men på ferie…. Vi har en bar rett ved leiligheten, med verdens søteste betjening, biljardbord og dart.  Jeg taper stort sett i begge, men det er like moro! Darten er i tillegg elektronisk, slik at vi slipper å regne i hodet. For DET gjør jeg ikke på ferie, altså… (ikke hjemme heller, hvis jeg tenker meg om)

Bytter mer enn gjerne bort bilen med beina.

Vi går. På beina. Masse. Hele tiden. Vi har jo tid til det!

 

Snakker språk vi egentlig ikke kan.

Jeg kan ikke spansk. Men jeg skulle så gjerne ønske at jeg kunne. Så jeg prøver meg stadig vekk på ett par fraser. På de stedene vi går, kan de stort sett bare spansk, så hver gang jeg har prøvd meg på en setning, angrer jeg like mye hver gang. For svaret jeg får kommer så fort (og høyt) at jeg bare får med meg halvparten. Men jeg gjør så godt jeg kan 🙂