Blod deles-med mange
Jeg har vært blodgiver i mange år, jeg startet med det den gang jeg bodde i Tyskland. Jeg bodde på bygda, og der var det en stor greie en gang i kvartalet når Røde Kors sin blodgiver-tjeneste kom rullende inn på barneskolen. Da gikk alle mann av huse, sto i lange køer, for å gi sin halvliter med blod. For som belønning fikk man nemlig kveldsmat! De gode, nesten alltid runde, trinne, varme, blide Røde Kors-sykepleierne disket opp med en skikkelig kveldsmat til alle med øl! Det var alltid koselig å gi blod i Tyskland, på alle måter.
Tilbake i Norge så går jeg med ujevne mellomrom til blodbanken i Drammen. Jeg blir hverken servert kveldsmat eller øl, som i Tyskland, men ett par kjeks og Farris vanker det! Jeg gjør det med glede, med tanke på hvor mange jeg faktisk kan dele blodet mitt med. Det er like koselig å komme til Blodbanken i Drammen, en hyggelig prat, og gode ord. De er alltid glad for at jeg kom og delte av mine nesten 5 liter blod. Det er ett par uker etter jeg har gitt blod at joggeturene ikke går så fort som vanlig, men det er helt greit.
Fattigere, men allikevel rikere
Det koster meg ingenting å gi blod. Det er både gratis parkering, og de fleste arbeidsgivere gir gjerne bort en time for at man skal gi blod.
Jeg blir en halvliter blod fattigere, men jeg blir en Mummi-kopp, to brett jerntabletter og en DIGER bandasje over albuen rikere. For ikke å snakke om at jeg har delt av blodet mitt til noen som VIRKELIG trenger det. Så min oppfordring til alle dere er:
GI BLOD!
Det er så utrolig mange som trenger det, og det koster så lite.
